Hardangerjøkulen rundt

Turen rundt Hardangerjøkulen er svært variert. Vestlandsnatur med flere bratte brefall, småkupert terreng, åpne vidder, frodige daler og trange juv med stein og ur.

Turen har potensial til å bli en langtur-klassiker.

Tores tur
Nattoget til Bergen er rasjonelt sett det riktig utgangspunktet for turen rundt Hardangerjøkulen, siden det ankommer Finse kl 04:15 og dermed uansett gir en tidlig start. Sovekupe føltes da også unødvendig, når jeg likevel skulle opp så tidlig. Men det er ikke det beste utgangspunktet for en langtur å sove lite og dårlig.
Det er overskyet på Finse om morgenen 23. august 08 og temmelig mørkt. Mens jeg venter på lyset tar jeg frokost i venteværelset og er klar til å legge i vei ved 5-tiden.
Første del av turen går langs Rallarvegen i tussmørket. Deretter inn på sti og langs lange svaberg opp mot Dyrhaugane mens dagslyset kommer. De løse bergartene her gjør at stien blir god og lettløpt. Utsikten er storslått nord og vestover mot Osaskavlen og topper jeg ikke vet navnet på.

Mot Ramnabergsnuten og Ramnabergsbreen.

Mot Ramnabergsnuten og Ramnabergsbreen.

Etter å ha passert Ramnaberget og Luranut dukker etter hvert Rembesdalsvatnet opp langt nede. Vannet er regulert og vannet som en gang styret ned i Simadalen havner nå i turbinene i Sima kraftverk.

Rembesdalsvatnet ligger langt nede og er turens laveste punkt.

Rembesdalsvatnet ligger langt nede og er turens laveste punkt.

Det er flere flotte svaberg ned mot dalen, suverent å løpe på tørt føre. Lenger ned blir det brattere og varmen fra dalen gjør det nødvendig å få av ullundertøy. Folk har våknet i teltene sine og forbereder frokost. Også på DNT-hytta Rembesdalseter er det morgenstemning og blir en velfortjent første rast for min del.
Etter hytta går stien i en bratt, grønn li, før den kommer inn på svaene under brefallet Rembesdalskåka.

Rembesdalsvannet er passert. Stien kommer ned svaene midt i bakgrunnen, ned til setra og går deretter i lia til høyre på bildet.

Rembesdalsvannet er passert. Stien kommer ned svaene midt i bakgrunnen, ned til setra og går deretter i lia til høyre på bildet.

Her er det fort gjort å miste vardingen, hvis man ikke følger med. Broa over elva gir likevel et greit utgangspunkt for hvor stien går. Deretter blir det stadig nye svapartier før stien passerer Moldnuten.

Rembesdalskåka er Hardangerjøkulens største brefall og er et mektig skue.

Rembesdalskåka er Hardangerjøkulens største brefall og er et mektig skue.

Etter Moldnuten er Rembesdalen ute av syne, og stien går inn i hovedsaklig fallende, småkupert terreng med mindre flater i mellom. Stien er god, utsikten flott sydover, med Hårteigen i horisonten.

Isdølsjuvet med Hardangerjøkulens iskappe bak.

Isdølsjuvet med Hardangerjøkulens iskappe bak.

Isdølsjuvet passeres på bro og markerer halvveis i turen. Ved Hallingspranget er det et stiskille, der stien mot Kjeldebu (og Finse) tar til venstre, mens stien mot Liseth ved riksvei 7 går videre rett frem.
Stien stiger så opp mot Bjørnanuten og det er mektig utsikt fra høyt over Sysenvatnet. Deretter faller stien bratt ned mot nok et stikryss, der jeg tar til venstre på stien mot Leirbotn.
Leirbotn er en frodig dal med store elvesletter og imponerende brefall hengende over. Stien blir dårligere opp over i dalen, først pga. myrpartier deretter med mye stein og ur. Oppe i Helvetesnutane er det lite sti igjen og ur og snøfonner tar over.

Austre Leirbotnskåka velter ut mellom fjellene på sydøstsiden.

Austre Leirbotnskåka velter ut mellom fjellene på sydøstsiden.

Det er godt å se Finse igjen i det fjerne og jeg tar det med ro i kveldssola nedover, når det er god margin til kveldstogets avgang ved 1730-tida.

Hotell 1222 på Finse leier ut dusj for 50 kroner, noe som er vel anvendte penger før en evt. tar toget videre.

Turen anbefales!

Fakta

Turistforeningen har merket stien fra Finse til Rembesdalseter videre til Kjedebu og tilbake til Finse.

  • Turen er 62 km målt i luftlinje på kart og har 1800 høydemeter stigning.
  • Turen består av 6,5 km på grusvei, resten på sti. Stien varierer mellom meget god og dårlig.
  • Turistforeningen anslår runden til å være 22 timers gange.

Alternative ruter

Den korteste stien rundt Hardangerjøkulen gir ingen naturlige alternativer, utover retningen fra Finse.
De to retningene kan nok begge ha sine fordeler. Jeg løp mot-sols, men tror med-sols kan være et godt alternativ, da man får den relativt dårlige stien mot Kjeldebu tidlig på dagen og den gode stien nord for Jøkulen sent på dagen.

Estimert tidsbruk

Estimert tidsbruk for turen er 12 timer.

Estimatet er basert på 8 km/t + 1 ekstra time pr 600 m stigning.

Mobildekning

Det er mobildekning der man ser Finse eller har utsikt sydover mot riksvei 7. For øvrig er det sporadisk dekning.

Turbeskrivelser

Turistforeningens beskrivelse fins her:

2 thoughts on “Hardangerjøkulen rundt

  1. Serine

    Vi har akkurat -gått- samme strekningen over fire dager.. Veldig fascinert over at du klarte det på tolv timer!

    Reply
    1. tore@roraas.no Post author

      Det er en super runde enten man tar seg god tid eller tar det raskt. Håper dere hadde en fin tur.
      Hilsen Tore

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *