Rondane topp 10

Turen over alle 10 av Rondanes 2000-metere er blitt en klassiker som gjennomføres av mange hvert år.

Turen er lang, krevende og sjeldent storslått i en av Norges fineste fjellområder. Det kreves rask gange, men lite løping, for å rekke denne turen på en dag.

Tores tur
Det er kaldt kl 0545 den 1. juli i 2010 da jeg våkner i teltet mitt ved Rondvassbu. Jeg hadde kommet sent frem etter sykkelturen inn fra Spranget, og dermed er starten på dagen senere enn det som var planlagt.
Vel ti over seks er jeg kommet i gang og begynner med barbeint vassing av elva og tar fatt på stigningen opp mot Veslesmeden.
Solen er kommet opp, men det henger igjen skyer etter gårsdagens regnvær. Etter som skyene forsvinner ser jeg at det også har vært kaldt, for toppene ligger med nysnø.

Toppen av Rondeslottet med nysnø stikker opp i morgentåken. Her sett fra vest.

Toppen av Rondeslottet med nysnø stikker opp i morgentåken. Her sett fra vest.

Stien er god, terrenget passe jevnt stigende og turen opp på Veslesmeden går lett.

Mot Veslesmeden fra stien fra Rondvassbu.

Mot Veslesmeden fra stien fra Rondvassbu.

På Veslesmeden litt før klokken 8.

På Veslesmeden litt før klokken 8.

Mellom Veslesmeden og Storsmeden er det en relativt skarp egg. Det går greit ned i skardet, med kun et par små punkter som krever vurdering av rett rute. Opp fra skardet møter jeg på en hammer som jeg først prøver på høyre side i en renneformasjon med mye løsgods. Det viser seg å være lettest rett på, og det henger også en tauslynge strategisk plassert der det er som luftigst. I de neste hamrene finner jeg enkleste vei umiddelbart, og toppen nås uten problemer.

Storsmeden til venstre og Smedtraversen. Veslesmeden utenfor bildet til høyre.

Storsmeden til venstre og Smedtraversen. Veslesmeden utenfor bildet til høyre.

Toppeggen på Storsmeden etter traversen.

Toppeggen på Storsmeden etter traversen.

 

Ned fra Storsmeden ligger det en snøfonn, men dessverre er den i hardeste laget for joggesko og jeg må ta det rolig i hvert fall til det slaker ut ned mot skardet.
Etter skardet går turen først over en pyramideformet topp på ca 1880 meter, før oppstigningen til punkt 1897 starter. Denne består av gigantiske trappetrinn med nokså fast fjell og gir en mektig følelse av å klatre Stairway to heaven.

Trolltinden sett fra sør. Punkt 1897 ses som en fortopp.

Trolltinden sett fra sør. Punkt 1897 ses som en fortopp.

Vel oppe på 1897 er imidlertid den gode følelsen over, da ruten følger et tråkk ned i vestsiden av fjellet som minner mest om nedstigningen til helvete. Mengder med løsgods ligger klar til å ta turen videre ned, og flere bratte renner med løsgods eller snø må forseres med forsiktighet. Etter noen plagsomme minutter har jeg nådd en rygg som kan følges til et punkt noen hundre meter sør for varden på Trolltinden.

På Trolltinden.

På Trolltinden.

Ned fra Trolltinden er det grov ur på nordsiden. Heldigvis ligger det en del snø lengst vest i flanken og gir grei nedstigning ca halvveis. Deretter skrår jeg mot høyre i grov og bratt ur og når etter hvert lettere terreng ned mot og rundt Langholvatnet.
Endelig kan jeg løpe greit og jeg når raskt stien etter å ha passert bekken Langholsskridu over en snøfonn.

Langholet med Trolltinden nærmest til høyre og Storsmeden innerst til venstre.

Langholet med Trolltinden nærmest til høyre og Storsmeden innerst til venstre.

Stien viser seg å være stort sett tørr, men passerer noen ganske våte myrer før Smedbekken må vasses uten sko.

Dørålen med flotte morener og terrasser.

Dørålen med flotte morener og terrasser.

 

Ved stikrysset der jeg møter stien mellom Dørålsseter og Rondvassbu (via Rondehalsen) bestemmer jeg meg for å vasse Bergedalsbekken, i stedet for å løpe et par km nedenom langs stien.
Bergedalsbekken viser seg å være nokså dyp og stri, men jeg finner et greit sted, som dessverre har vierkratt som står delvis under vann på begge sider av elva. Kanskje er det like bra å løpe rundt?
Oppstigning til Digerronden er jevnt bratt og uproblematisk. På toppen er jeg ca halvveis i turen tidsmessig (viser det seg i ettertid), og det passer bra med lunsj i form av matpakke.
Videre langs eggen til Midtrondene og til Høgronden er det ur, men vesentlig bredere og enklere å ta seg frem på, enn langs eggene i Smiubelgen.

Fra Digerronden. Midtrondene foran og toppen av Høgronden skimtes bak. Ruten følger eggen langs snøen.

Høgronden sett fra Østre Midtronden.

Høgronden sett fra Østre Midtronden.

Mektig varde på Høgronden.

Mektig varde på Høgronden.

Ned fra Høgronden følger jeg stien i noen hundre meter før jeg tar tar av til høyre mot noen snøfelt som strekker seg opp mot 1750 meter. Med noen avbrudd klarer jeg å skli på snø ned til ca 1350 meter og jeg tar sikte på stikrysset, der stien over Rondeslottet tar av fra stien gjennom Langglupdalen.
Langglupbekken må vasses før jeg kan starte på den siste store stigningen.
Det går saktere nå og det går mot kveld. Midt oppe i bakken forsvinner sola bak toppen, for først å dukke opp igjen når jeg omsider når varden. Her møter jeg også de første folkene på turen, og det er trivelig å slå av en prat.

Storronden, Vinjeronden og Rondeslottet. Stien går fra venstre langs de lange smale snøfonnene og deretter midt i østsiden av Rondeslottet.

Storronden, Vinjeronden og Rondeslottet. Stien går fra venstre langs de lange smale snøfonnene og deretter midt i østsiden av Rondeslottet.

Nysnøen ligger fortsatt på toppen og gjør det glatt og vått ned mot Vinjeronden, men stien er godt tråkket til av mange føtter i løpet av dagen. Snart kan jeg se over til dagens siste, Storronden.

Storronden bak og Vinjeronden foran til høyre.

Storronden bak og Vinjeronden foran til høyre.

 

Nede i skardet forlater jeg stien og starter på dagens siste motbakke, de nær 400 meterne opp på Storronden. Det går tungt og etter hvert blir det dessuten mye snø å vasse i. Bakken tar tid, og gir rikelig anledning til ettertenksomhet: Hvorfor driver jeg med dette, når jeg kunne hatt en rolig dag på jobben og hjemme?
På dette stadiet i turen får man sjelden gode svar, men det meste er glemt når jeg har vasset meg ferdig frem til varden og solen fortsatt skinner.

Eeeeendelig på Storronden. Ikke flere motbakker denne dagen.

Eeeeendelig på Storronden. Ikke flere motbakker denne dagen.

Det er mange lange snøbakker ned til Rondvassbu, men snøen viser seg å være svært råtten og ubrukelig.
Jeg følger dermed stien og kommer til Rondvassbu noe over ti, tidsnok til å få servert rester fra dagens middag, et par cola, en dusj og en seng.

Fakta

Dette er turen for de som er erfarne i høyfjellet og har god utholdenhet. Det er en lang dagstur, så det er nødvendig å starte tidlig for å ha tilstrekkelig med margin på dagslys. Dette gjør sesongen nokså kort, og i praksis bør første del av juli velges. Da har man også fordelen av snøfonner i flere nedoverbakker, noe som sparer tid og knær.

Turen er en utpreget godværstur og er neppe et forsvarlig prosjekt i ustabilt vær.

Turistforeningen har merket deler av stiene som det er naturlig å følge, men turen går også langs egger og i ur uten sti.

  • Turen er 42 km lang og har en stigning på ca 4600 meter, begge deler målt på elektronisk kart.
  • 15 km går langs god sti, 8 km går langs merket sti i tungt terreng, og øvrige 19 km går i terreng med ur og langs egger.

Det er vanlig å starte fra Rondvassbu, følge stien til Veslesmeden, videre langs eggen til Storsmeden og Trolltinden og deretter ned og inn på stien i Langholet til Dørålen.

Fra stien i Dørålen opp på sti mot Digerronden, og langs eggen via Midtrondene til Høgronden.

Deretter ned sydsiden fra Høgronden til stikrysset i Langglupdalen. Opp til Rondeslottet langs stien, videre over Vinjeronden og Storronden og ned til Rondvassbu.

Min tur over Rondanes 2000-metere

Rondane 2000-metere

Alternative ruter

Ved start fra Dørålseter er det nok naturlig å ta runden motsatt vei, slik at Smiubelgen med de utsatte punktene kommer først.

Estimert tidsbruk

Estimert tidsbruk for turen er 16 timer, pluss pauser.

Estimatet er basert på 5 km/t + 1 ekstra time pr 600 m stigning.

Mobildekning

Stort sett dekning på toppene og ryggene, i dalene mer sporadisk.

Turbeskrivelser

Turistforeningens beskrivelse av noen av delene finnes her:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *