Å krysse over Hardangervidda er en lang og storartet tur over Nord-Europas største høyfjellsvidde.
På østsiden er det kortere enn lenger vest og det er enklere logistikk. Med utgangspunkt på Østlandet er det en mulig å gjennomføre turen på et døgn ved å ta nattoget retning i Bergen til Ustaoset.
Fra Ustaoset går turistforeningens merkede stier til Tuva turisthytte og til Heinseter. Deretter til Rauhelleren, videre til Mårbu og til Kalhovd.
Fra Kalhovd er det bussforbindelse tilbake til Oslo i sommerferien.
Turen over Hardangervidda egner seg best hvis man ikke er redd for å bli våt på beina. Det er mange våte partier og myrer, og umulig å holde seg tørr med terreng-løpesko med normal høyde.

Tores tur
Det var kun jeg som skulle av på Ustaoset kl 0340 natt til 6. august 2009. Turen opp fra Oslo hadde gått greit, med søvn mer eller mindre fra Asker.
Etter frokost på venteværelset (kornblanding) startet jeg ca 0400. Først var det litt frem og tilbake på perrongen, før jeg i mørket forsto at innkjøringen til stasjonen var fra vest, altså i feil retning. Like etter fulgte jeg riksvei 7 mot Geilo og fant snart grusveien som går over ved dammen på Ustevatn.
Stien starter rett etter brua ved demningen og går opp gjennom fin bjørkeskog og opp på fjellet. Etter en rask gange oppover i tussmørket begynte det å lysne på toppen.
Der møtte jeg også den første ordentlige myra og sko og sokker ble våte. Den skulle bli den første av nokså mange.

Innover vidda lå det tåke over myrer og vann, mens hauger og nuter stakk opp. Temperaturen var god, sikkert 10 grader og ingen vind, så litt tåke var bare stemningsfullt.

 

Ved Tuva sæter var det ganske stille litt før halv seks og det var ingen grunn til å stoppe. Rett etter kom sola og økte trivselsfaktoren betydelig.

Stien fortsatte å veksle mellom lange rygger og kryssing av myrområder. Stien går fint i lia under Grønenuten og Grasnuten før den faller ned mot Heinelvi. Nede ved elva dukker en moderne vindmølle(!) opp i tåka og en solid bru tar stien over til Heinseter.

 

Mellom Hein og Rauhelleren fortsetter stien i noe mer småkupert terreng, små vann og koller passeres før stien går over Geitsjøhovda og ned mot Djupa og Langesjøen. Jeg krysser Djupa på en lang bro ved 9-tiden og dropper å ta turen bortom Rauhelleren turisthytte som ligger ca 1,5 km vestover langs Langesjøen.
Videre over mot Geitvassdalen er det flere runder med vassing i myr og påfølgende oppvriing av våte sokker. Her oppe er turen halvveis, etter ca 5 og en halv time for min del.
Geitvassdalen er en flott dal men mange fine vann og kulper, sikkert bra for rolige dager med fiske.

 

Etter Geitvassdalen blir det mer stein og mindre myr, og noe tørrere enn tidligere. Stien stiger et par hundre meter og går mest oppe i høyder før den faller ned i Kosadalen og mot Mår.

 

Klokka er 1230 og ca 54 km er gjort da jeg kommer til Mårbu. Det gjør sjeldent godt med en halvliter kald cola og det blir en hyggelig prat med betjeningen.
Stien videre går først i slakt og greit terreng, før et lengre myrparti passeres. I bakkene opp mot Syvrenuten byr på et par hundre høydemetre, og jeg sliter for å holde farten og sikre at jeg rekker bussen fra Kalhovd.
Vel over nutene er det flere myrer og en solid vassing av Uppnesåi, med vann langt opp på leggen.
Etter hvert som det er klart at en plass på bussen kl 1640 er sikret, kan jeg ta det mer med ro. Det er greit å gå når også høyre kne begynte å mistrives.

 

Ved Kalhovd blir det en ny runde med cola og farris og noe venting på bussen som egentlig går 1640. Dessverre kommer den lille, skranglete minibussen for seint, slik at korresponderende Rjukanekspress til Oslo går uten meg. Med 2 timer til neste buss er det flaks at det er greie Kongsbergfolk som lar meg sitte på i bilen dit.

Jeg kommer hjem til Oslo ca 24 timer etter at jeg dro, og er enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur.

Fakta

Turistforeningen har merket stiene som denne turen går langs.

• Turen går på vei i ca 2,5 km, resten er stier.
• Stiene varierer mellom normalt gode og temmelig våte (bløt myr).
• Varding og rødmerking er godt utført og i større kryss er det skilt. Det er gode bruer over alle elver.
• Turen er ca 73 km lang, og har en stigning på ca 1000 meter.
• Turistforeningen anser turen til å ta 23,5 timer.

Alternative ruter

Flere alternativer er mulig over vidda.

Turen blir noe kortere ved å starte på riksvei 7 ved Dyranut og løpe til Hein.

Det er også mulig å fortsette videre til Rjukan, ca 30 km videre enten langs vei eller på sti, om turen i seg selv ikke er lang nok.

Hvis turen blir for lang er det mulig å ta båt fra Mårbu til Stegaros, og buss videre derfra. Båt og buss går normalt i skoleferien. Båttider kan man finne under Mårbu’s websider.

Estimert tidsbruk

Estimert tidsbruk for turen er 12 timer.

Estimatet er basert på 8 km/t + 1 ekstra time pr 600 m stigning.

Mobildekning

Perioder med god mobildekning, også midt inne på vidda.

Turbeskrivelser

Turistforeningens beskrivelse på ut.no fins her:

• Ustaoset – Tuva
• Tuva – Hein
• Hein – Rauhelleren
• Rauhelleren – Mårbu
• Mårbu – Kalhovd